Klokka er halv fire og det vanlige kaoset er i gang på kjøkkenet. Handleposer, kjeler og gryter, posten som stort sett består av reklame fyller benkene. Ivrige små møkkete hender roter i posene, leter etter godter. Is. Men finner ikke noe av interesse og trekker seg furtent tilbake. Smilene kommer fort tilbake; spaghetti til middag! Nam nam!
Ute skinner sola klart og alle dører står på vidt gap. Nede i feltet et sted surrer og går en gressklipper, eller kanskje det er en slik kantklipper. Hvem vet. Lydene blander seg i hverandre, naboens hund står og skjeller, noen roper på utsiden. Barna hyler og løper etter hverandre rundt kjøkkenet og ut i stua. Noe stinker surt.
Ikke middagen håper jeg! Og snuser oppi den putrende gryta, nei. Der er alt som det skal, deilig tomatsaus med kjøttboller i. Hjemmelaget! Barna kommer løpende tilbake etter en runde på verandaen, det stinker surt igjen. En liten mistanke vekkes og begge beordres opp på hver sin stol. Små skitne føtter undersøkes nærmere. Oh… der var synderen ja. Fire stinkbomber i str 29 traver i takt inn på badet og bort i dusjen. De hopper opp og ned, sparker i vannet, går rundt på badet og tråkker på hverandre. Det blir svarte merker overalt. Latter og skrål fyller hele rommet.
Fire små bein traver i utakt ut av badet og lager våte spor bortover det nyvaskede gulvet. Fotsporene overlapper hverandre, krysser hverandre, går langsmed hverandre. Alltid nær hverandre.
Og mens jeg står der og ser på de små sporene bortover gulvet mot stua, så ser jeg dem. Små spor i tid. Nedover trappa, der ligger det små sko i gangen, med små hauger av sand rundt. Noen har hatt skoen full og bare sparket den av på gangulvet uten å tømme den først. En joggesko, en sandal, en slippers. Rekkverket nedover trappa har sorte merker, veggen har avtrykk av en liten hånd. I kroken ligger en liten genser. Små jakker henger på krokene på veggen. På rekke og rad.
En liten ryggsekk ligger henslengt i et hjørne. Den er åpen og avslører en liten matboks i rosa. Og et hårstrikk med glitter på.
På trappa ute ligger pinnesamlingen til en liten kar, og masse kritt til å tegne på asfalten med. Et rosa hoppetau henger på hagebenken, en blå liten sykkel ligger henslengt i grusen. På vaskerommet ligger hauger av små klær, rutete kortbukser som rekker ned på leggen på en pjokk med stutte bein. Et grått skjørt og skjorte med ”Hello Kitty” på.
Hele gulvet har avtrykk av bitte små tær, i sikksakk bortover og rundtomkring. Oppe dundrer det over gulvet, at så små mennesker kan lage så stor lyd! Og små skatter ligger overalt, en tomflaske, noen visne blomster, et rosa papir med glitter på, en ødelagt tusjpenn, en gammel teddy. Og et rosa plastikk fotoapparat som en gang inneholdt sukkertøy.
Plutselig blir det stille. To bustete blonde hoder kommer til syne over kanten på trappa. To solbrune små fjes innsmurt med møkk møter meg med spørrende blikk. ”Hva gjør du mamma?”
Jeg bare ser lille venn…jeg bare ser.
Husk datoer 6, 7, 8, 9, 10, 14, 15 ooooooooooooooooog…..*trekker pusten* 20et eller annet…?
Foreldre er også velkommen (betyr egentlig at dersom du ikke møter anser vi deg som asosial, sær, dårlig mor og svært dårlig forbilde for den kommende generasjon kakebakende dugnadselskende idrettslagsforelder!) HUSK grillmat! Barna kan ha med seg brus og snop for ørti kroner. Sammenlagt avslutning i juni kroner minst 800 pr hode (!) pluss gradering til Nanbudo og pizzakveld. Jeg er blakk hele tida og kjenner at jeg blir ergelig over at KOZ er det samme som å stappe i trynet til enhver tid.
Ikke glem klappstoler og kaffe! Og kontanter til de obligatoriske ekle vassne pølsene, kroneisen til 20kr stykket og brus. (Igjen)
Eller bak en kake. Det blir nok til et bryllup innen St Hans så mye mel og sukker man må igjennom.
Helvetes unødvendig tull som de eldste ungene også er drittlei av hvert år.
Og så kan vi legge på tre tanker bensin a kr. 870 pr gang for kjøring til alle avslutningene, pent brent til type 200000, 9 et eller annet eksos, konvertert til drivhuseffekt nok til et høl på størrelse med en kaffekopp i ozonlaget.
Og HELE åtte uker til vi sees igjen dere! (Kan nesten ikke vente du…)
Ha en fin sommerferie folkens!
Denne kryptiske overskriften er slett ingen statshemmelighet. Det er bare jeg og monstrene som har vært på kino!
Vi snakket om det i helgen, at vi skulle dra og se denne filmen. Men det passet liksom ikke med tida, for middag og kjøring av de eldste ungene. Så det kokte litt bort, men jeg hadde lovet. Så i dag organiserte vi oss slik at jeg kjørte den ene på trening og tok med to på kino imens. Og så fikk pappaen den siste med seg når han skulle trene. Mine evner innen logistikk er uovertrufne!
Jeg tror ikke det finnes noen måte å forklare hvordan det er å leve med to helt klin like små mennesker i ”hvorforåfferdetkanvidramedengangidagellerimorgen” fasen. Så jeg skal ikke gjøre noe forsøk. Jeg bare sier at den mengden energi de greier å trekke ut av deg med sitt blotte nærvær er nok til å holde liv i femti tusen husstander en hel vinter… De er så like som tvillinger kan være om dagen, hvis man ser bort fra kjønn. Selv utseendet er påfallende likt. Og jeg tar meg i å ønske meg en rolig og en vill… eller to rolige (haha drømmer om å vinne i lotto og liksom) en gjennomtenkt og en ettertenksom. Eller en mekaniker og en kunstner. Men neida. Jeg har to KLIN like personligheter type SE PÅ MEG NÅ MAMMA…!!! Og som jevnt over henger i strupen på hverandre av nøyaktig samme grunn.
To på snart seks år som har tilsynelatende liten evne til å leke med hverandre på en konstruktiv måte, som enten herjer vilt og hemningsløst. Eller vil at vi skal sysselsette dem med noe, alternativt gi dem opplevelser uten at de må tenke selv. Forbannelsen med barnehage der alt er voksenstyrt? Eller bare disse to sin personlighet? Resultatet er i alle fall at de sliter meg til marg og bein daglig, bare de få timene de er hjemme fra barnehagen, og helgene gidder jeg ikke snakke om engang. Særlig om været ikke frister til å gå ut.
Som det nå er så ble det kino i dag! En strålende liten film om seks år gamle Max, som har en prompende mormor med trang til pannekaker og som steller med alskens smådyr som kommer rekende forbi huset hennes. En mor som er alene og en bror som har vond hals. Denne broren slår en plate i lille Max om at han MÅ ha froskeegg etter operasjonen, ellers vil han aldri kunne snakke igjen! En opplysning Max tar i aller høyeste grad alvorlig, og om alle de ting han opplever på sin vei for å finne froskeegg. Sammen med sin nyvunne venn Jesse, en liten primadonna i rosa som elsker dyr og kaller seg dyrepleier. Alt lagt opp fra en seksårings perspektiv på verden. Og midt i blinken for terrortvillingene. Den luftgitarspillende buss-sjåføren fikk dem til å gapskratte høyt. Når Max blir litt uvenner med Jesse er de fullstendig inneforstått med hvor vondt det oppleves. Og frosker…du og du altså, frosker er GULL for seksåringer. Dessuten er det FARLIG å ramle i vannet når det ikke er voksne der! (Gjett om mor sier seg fornøyd med at den innsikten sitter spikret..)
Ettersom det bare er folk med ”for mye fritid” og over gjennomsnittet antall barn som går på kino en mandag ettermiddag. Så fikk vi ”luksussalen” aldeles helt for oss selv. En pyttliten kinosal med noen og tyve seter i skinn og egne små bord på armlenet. I et koselig polstra rom på ”loftet” i kinobygget. (Skikkelig misunnelig på den polstringa altså, jeg ser virkelig nytten i den slags…) *lett hysterisk knis*
Noe over en time med turning av olympiske dimensjoner i alt møblement i rommet, to stykker i stereo som kommenterer ALT som skjer på skjermen, avbrutt av en million spørsmål om hvorfor de gjør slik og sier sånn. Vill gesikulering med armer og bein, gapskratt, utbrudd av indignasjon, og haling og draing, poking, sparking, pilling, kosing, maring, opp og ned på meg som sitter i midten…. Jeg føler meg som en diger blekksprut med en hjerne i hver eneste sugekopp. Og selv det er ikke nok til å mette de to. Når de vel er i seng på kvelden er jeg så kokt i hodet at jeg bare ikke makter å se på tv engang. Jeg bare rauser sammen i sofaen og begynner å kverne på om jeg flippa oftere i dag enn foregående dag. Og hva det eventuelt kommer til å koste meg når de blir voksne….
Og jeg veeeet hvor veien gåååår… UUUUT på BAADET….(fritt etter Rune Rudberg)
Vi skal renovere BADET! Endelig..! Bad er så dyrt, det 26 år gamle pisshølet vi har slitt med siden vi flytta inn i 04 har dugd så lenge. Som det heter. Mens vi har jobbet på andre ting. ALT her var igrunnen et stort pisshøl… Men det begynner å bli bedre, på tross av min gjentatte gnål og surking om alle prosjekter. Og nå endelig er det badet!
Det er slik at jeg er gift med kongen av ustrukturert. Følgelig har tankene vært innom ørtogførti andre prosjekter, pengene gikk til fryseboks og tida gikk til….Harley. Og…trening, skyting, unger, klubb og alle mulige ting. Det skjønner jeg godt for man blir smågal av å pusse opp i årevis. Men det må da for )O)#/&#%##=+ gå an å…nnnnghhhh.. *Tar meg sammen* Altså, bad. Det begynte egentlig med en bestemmelse om at det lille kottet innerst i gangen skulle bli toalett/dusjrom. Vi er seks stykker som krangler om do på morran her. Og en fjortis som bruker tiiiiimer i dusjen. TO ganger om dagen! *himle* Kottet ble delvis tømt, jeg har enda ikke løst problemet med skap til alt. Så lånte vi penger…og kjøpte en…DAMDA DAAAAAAA…; Harley… *facepalm* Og litt gulvflis. Planlegging av farger og tekstur gikk igrunnen overaskende greit til oss å være. Og så strandet vi på tid og konfirmasjon.
Et eller annet sted tok det store badet over, jeg er fanden ikke helt sikker på hva det var som skjedde i farta. Men det ble bestemt at vi tar det store badet FØRST. Og så ble det laget halveis delvis muligens en idè om at de to badene kunne ha samme gulv og farger. Sånn løselig. Men når vi kom til saken og skulle se etter innredning, så braket vi sammen i en helvetes krangel om nevnte gulv. Da kom det frem at vi ikke var helt på samme frekvens. Jeg vet jeg vet! En klassiker det der. *sniff* Så vi duret avgårde og ble enige om at vi går for innredning først, og tar det derfra. Fine ting. Vi innom alle rørleggere, byggsjapper, baderomseksperter og forhandlere av alskens våtrom i hele distriktet. Uten å si et vondt ord til hverandre. Fantastisk. Av alle ting landet vi på Byggmakker! Og plukket en innredning fra familiebadet.no Hvit blank, solid, dobbel vask og to flotte høyskap med frosta glass. Heter Lotus hvit høyglans på bildet!
Vi fikk med en blekke med bilder fra de forskjellige innredningene fra denne sjappa, og mens vi satt i bilen og diskuterte med blekka mellom oss. Så kom det plutselig rekende en helt ny idè hva flis og farger angår. Det er så kjekt med slike..øh.. betente saker, (*skraaap*) når man uten å si et ord bare blir enige om at siden vi ikke blir enige, så finner vi en ANNEN løsning! Og på det ene bildet var det noen fliser avbildet som fenget interesse. Dermed sa det *KLIKK* og så var vi helt på nett igjen begge to.
Det blir retro bad anno 1950-60, med sort/hvit sjakkbrett 30×30på gulvet, hvit blank liggende flis på vegg, i str 20×40 eller noe deromkring. 10×10 sjakk i dusjen med klare enkle dusjvegger og digert dusjhode. Kraner med stjerneformet…skrudings, gjerne med hvite porselensknotter. Høytspylende do, hvis du ser for deg de gamle engelske dassene med sisternen hengende på veggen og snor til å dra i..! Og i dohjørnet blir veggflisene hvit blank som resten, men i størrelse som hvitkalkete murstein.
Gleder meg SÅ mye! 
