Heksebloggen

En malehistorie

Storebror og Kludde Puddingunge er veldig flinke og hjelpsomme om dagen. Gulrota er selvfølgelig penger, men det er helt ok. De jobber hardt og klager ikke.

Det siste prosjektet på gården er en lekestue. Man er medlem av Coop og som storfamilie har man et seriøst forbruk av melk og brød. Dermed suser det inn poeng med et fin fint resultat; over 4000 penger tilbake, enten i kontanter eller i varer. De ble til det fineste lille lekehuset i hagen.

Storebror og Kludden har malt og styra i flere dager, først med grunning, og så med markedets mest standhaftige oljemaling. Om du har sett reklamen med traktoren nedover lia… Den lover å sitte i 12 samfulle år uten å vike en tomme for sol eller regn. Og jeg antar at den ikke ville blitt merket med miljøsvanen om man hadde truet med pistol…Okke som det er, så skjedde det noe underveis, som vi andre ikke helt fikk med oss.

Og en stund etterpå kommer begge guttene inn og erklærer første strøk som ferdig. Den største med et fett flir, og den minste med en mine som kunne fått sitrus til å synes søtt og mildt. Og med HELE hodet fullt av maling. Seriøst…*stønn* Storebror har fått et raptus og like gjerne malt hele skallen til Kludden. Ullhåret hans er en fin masse av glinsende tugger i hvit maling og stinker verre.

Fliren på storebror blir noe stiv når det går opp for ham at dette ikke lar seg vaske vekk med vann. Noen ganger skjønner jeg bare ikke hvor tankene blir av.. som i går kveld, når han erklærte at han ville ha resten av lasagnaen til frokost, vennligst ikke rør. Og får beskjed om å sette det i kjøleskapet så lenge. Jeg hvisker til faren; “hvor lang tid tror du det tar før han skjønner at det ikke går med langpanna inn i kjøleskapet…”

Joda, tre minutter. Så står poden i stua med langpanna i nevene og erklærer; “Øøøhh problem…langpanna går ikke inn i kjøleskapet…!” No need to say at vi knakk sammen her inne og noe snurt måtte han tusle tilbake å finne en skål å legge maten i…

Vel. Håret lot seg ikke redde. Kludde Puddingunge har i skrivende stund frisyre som en rømt straffedømt fra Gulag og Storebror hadde så dårlig samvittighet, at jeg vedder vi glatt hadde greid å sympatibarbere ham og. På tross av daglig dill og fjoll med hårlakk og sirlig danderte lokker. Han hadde ofra dem. Vi nøyde oss med å fortelle at neste gang han følte trangen så ville “polish” få en ny betydning…Kludden gikk med tunge skritt og satte seg for grundig fjerning av hår og maling. Og var glad for at det er såpass mange uker til skolestart enda…

Publisert fredag 2. juli 2010 kl 19:53 og arkivert under Familie/barn. Du kan følge med på kommentarer via dette RSS 2.0-feedet. Du kan legge igjen en kommentar, eller linke tilbake fra din egen blogg.